OM TRONDHJEMS ARBEIDERFORENINGEN

 

1850, 27/10 Trondhjems Arbeiderforening stiftet, med den kjente forfatteren og journalisten Christian Monsen som den første formann.

Spareskillingsbanken (Ved starten: Arbeiderforeningens Spareskillingsbank.) 

Arbeiderforeningen, Kongens gate 19, forsamlingslokale oppført 1875-1878 for Trondhjems Arbeiderforening. Arkitekt var Johan Petter Digre. Biskop Andreas Grimelundholdt innvielsestalen 3. februar 1878. 

Bygningen ble oppført på branntomten der Bøgården og Weibyegården stod før 1873. 

Aktietrykkerietog Dagspostenhadde sine lokaler i bygget 1877-1890. Spareskillingsbankenholdt til her 1881-1919. Apoteket Hjortenhadde utsalg her 1954-1994. Vinmonopolet hadde utsalg i bygningens første etasje 1924-1988. 

Trondhjem Arbeiderforening donerte bygget til en stiftelse i 2007. 

Forfatter og politiker. Foreldre: Tollbetjent Johan Christian Monsen (1787–1845) og Anne Johanne Sørensen (død 1833). Gift 1845 i Drammen med Frederikke Herholdt (30.4.1821–12.11.1892), datter av kjøpmann Joakim Daniel Herholdt (1780–1839) og Fredrikke Wilhelmine Wilhelmsen (1792–1848).

Christian Monsen var forfatter og redaktør, men huskes særlig for den rollen han spilte ved stiftelsen av Trondhjems Arbeiderforening.

Monsen gikk i apotekerlære og tok eksamen som farmasøyt 1835, men valgte i stedet å satse på forfattervirksomhet. 1840 utgav han John Colbanusen. En Hædersdaadsminde, som forteller om en heltedåd i Orkdalsfjorden. Året etter prøvde han uten hell å starte et abonnementstidsskrift. Sammen med Henrik Wergeland utgav han 1842 julebladet Sneklokken, Nytaarsgave for 1842. Samarbeidet med Wergeland førte til et nært vennskap, og Monsen ble preget av Wergelands sosialpolitiske holdninger resten av livet.

1842–45 redigerte Monsen Drammens Adresse, og han utgav samtidig flere spesialskrifter, bl.a. en oversettelse av Frithiofs Saga af Esaias Tegnér. 1845 flyttet han til Trondheim og ble redaktør av avisen Nordlyset, men måtte høsten 1846 gå av på grunn av sine politiske holdninger. Frem til juli 1848, da han ble tilsatt som redaktør i Trondhjems Stiftstidende, livnærte han seg som forfatter. Han skrev nå skuespillet Gudbrandsdølerne, romanen De forsonede, essayet Trondhjems Mysterierog novellen En Dag i Holland. Det meste av dette ble gitt ut posthumt i 1850-årene.

I trondheimstiden utgav Monsen også diktsamlingen Alpeblomster. En del dikt ble også trykt i ulike norske aviser. 1850 kom Dronning Gyda, som var tenkt som første bok i en serie av historiske romaner. Den er tydelig inspirert av Sir Walter Scott og B. S. Ingemann, men Dronning Gyda har lite med historiske realiteter å gjøre. Det er som lyriker Monsen viser sin forfatterbegavelse. 1850 skrev han et malende dikt til utvandrerne på det første emigrantskipet som forlot Trondheim havn med kurs for Amerika.

De siste årene i Monsens liv var sterkt preget av den politiske kampen mot Marcus Thrane og hans utopiske sosialisme. Da det ble kjent at sentralledelsen i Thranes bevegelse hadde gjort vedtak om å sende to utsendinger til Trøndelag, tok Monsen et initiativ for å få dannet en såkalt filantropisk arbeiderforening i Trondheim, før de to utsendingene kom til byen. En annonse om å danne en slik forening ble trykt hele seks ganger. Monsen lyktes ikke med å danne noen egen forening, men han innledet et taktisk samarbeid med Thranes utsendinger da de kom til Trondheim. Oktober 1850 ble han valgt til ordfører i den nystiftede Trondhjems Arbeiderforening, etter forslag fra thranitterutsendingen Carl Johan Michelsen. Trondhjems Arbeiderforening ble likevel stiftet og registrert som thranitterforening, og den første medlemskontingenten ble delt mellom Michelsen som stifter og Thranes sentralledelse. Kort tid etter at Monsen var blitt ordfører i foreningen, fikk den følgende motto: “Kun Daaren forglemte, hva Skaberen bød, i dit Ansigtes Sved skal du æde dit Brød”. Dermed hadde Trondhjems Arbeiderforening forlatt Thranes revolusjonære vei og blitt en filantropisk forening på linje med Enerhaugen Samfund i hovedstaden.

Monsens død, i en alder av 36 år, ble et stort tap for Trondhjems Arbeiderforening. Medlemstallet hadde riktignok gått sterkt tilbake siden stiftelsen, men i et brev til Stortinget fra januar 1851 trer ordfører Monsen frem som politiker. Han ønsket bedre allmueskoler, et norsk jurysystem og en utvidelse av stemmeretten. Dette er politiske krav i tråd med Wergelands ånd.

1879 reiste Trondhjems Arbeiderforening en minnestøtte på Monsens grav på Domkirkegården. Hvert år på stiftelsesdagen 27. oktober legger foreningen ned en krans på gravstedet til sin første ordfører, som også utformet de første statuttene for foreningen.

Etter donasjonen av bygget er vi ikke lenger herre i eget hus, men har bruksretten til Lille sal, Kalt «Monsensalen». Vi har også et kontor i bygget.

Arbeiderforeningen har noen trygdeboliger som vi eier og driver i Øystein Møylas veg 22

Vi har i det siste året endret våre vedtekter slik at de er tilpasset nåtidens krav og interesser til våre medlemmer. Vi er ikke i mål med dette arbeidet, men det tvinger seg frem, om vi skal overleve som forening.

Vi har også tilpasset vedtektene, slik at vi kan tilknytte oss paraplyorganisasjoner. Dette er en mykere tilknytting til Arbeiderforeningen, men vi tror at dette kan generere flere medlemmer på noe lengre sikt.

Vi har også redusert antall tillitsvalgte slik at vår organisasjon blir enklere og lettere beslutningsdyktig.

Vi ønsker gjennom samarbeide blant Norden Arbeiderforeninger å skaffe oss informasjon og ider på hvordan vi kan jobbe videre for å overleve. Finne nye nisjer for dannelse av underavdelinger som kan engasjere og derigjennom nye medlemmer.

Trondhjems Arbeiderforening.